hits

Vi har tidligere vist at vi har evnen til samles og vise solidaritet. Kan vi det n ogs for Marie og Hvard?

Som en viktig del av integreringsarbeidet br det vre gode tiltak for styrke arbeidet med psykiske lidelser blant nyankomne flyktninger og asylskere. De br komme raskt inn til behandling og helst fr de har ftt tildelt kommuner. En form for kartlegging br skje allerede i registreringstidspunktet. Vi kan ikke gamble med borgernes liv ved ignorere de store traumaene mange flyktninger og asylskere har i bagasjen.

Vi har tidligere vist at vi har evnen til samles og vise solidaritet. Kan vi det n ogs for Marie og Hvard?

Hvard Pedersen og Marie Skuland er to ungdommer som mistet livet altfor tidlig. Noe annet disse to har til felles er at de begge er drept med kniv og drapspersonene er ungdom med Afghansk bakgrunn. Det disse to ogs har til felles er at de begge var p jobb og viste en beundringsverdig innsats fra allerede tidlig alder ved vre gode samfunnsborgere. Begge ogs etnisk norske ungdommer som var godt likt og elsket av sine familier og venner. Typisk norsk ungdom vil jeg si.

Men avisene skriver om den dagen de ble drept uten at vi ser noen kraftfulle stttemarkeringer. Nr vrt samfunnet tidligere har mistet ungdommer p denne brutale mten har vi vist at vi er i stand til reagere med massemobiliserte markeringer. Dette husker jeg fra Benjamin Hermansen markeringene, noe som var solidariske og flotte markeringer. Fakkeltog, ett minutters stillhet i mange skoler, massive mediedekninger og minnesmarkeringer. Aldri mer, aldri mer, aldri mer sa vi i kor. Og det velfortjent, fordi Benjamin var en norsk ungdom med hele livet foran seg. Hans drapspersoner var nynazister som knivstakk han til han dde. Drapet ble et symbol p motstandskampen mot rasisme og nazisme i Norge. Dette var Norges frste rasedrap. Over 40.000 demonstrerte med fakkeltog mot denne grusomme handlingen, og samholdet ble styrket i det antirasistiske miljet. Sangen A song to benjamin er en av vr tids vakreste hyllest. Innflytelsesrike personer som Noora Noor, Statsministeren og selveste pop kongen Michael Jackson hyllet Benjamin. Jeg er selv et r eldre enn Benjamin og deltok p hver eneste markering i nromrdet. Denne vakre gutten ble hyllet, og br hylles s lenge det fins rasisme.

Men hvorfor uteblir denne stttemarkeringen og massemobiliseringen n? Enkelte vil n henge seg opp i at jeg sammenligner drap motivert av nazisme og drap som skyldes psykiske lidelser. Vi br heller fokusere p det faktum at vrt samfunn er tre ungdommer fattigere i denne sammenhengen. Vi har tidligere vist at vi har evnen til samles og vise solidaritet. Kan vi det n ogs for Marie og Hvard?

Jeg har selv jobbet med mindrerige flyktninger og vet veldig godt hvor mye trauma, lidelser og omsorgssvikt som ligger i bagasjen til disse ungdommene som kommer til Norge. Det er svrt naivt tro at ungdommer som har vrt gjennom uverdige forhold og krigshandlinger skal fungere normalt i et sivilisert samfunn. Ikke bare er det naivt, men ogs et stort svikt mot storsamfunnet. Politikere som har vakter og politibeskyttelse trenger aldri bekymre seg for disse traumatiserte ungdommene. Det gjr resten av samfunnet, og de signalene som n sendes til vanlig borgere og srlig ungdommer er ikke annet enn frykt og usikkerhet. Det genererer enda mer fremmedfrykt, og segregering. 

Skillen mellom "oss" og "dem" blir umtelig stor, men hva kan gjres for bde skne storsamfunnet og disse ungdommene? Som en viktig del av integreringsarbeidet br det vre gode tiltak for styrke arbeidet med psykiske lidelser blant nyankomne flyktninger og asylskere. De br komme raskt inn til behandling og helst fr de har ftt tildelt kommuner. En form for kartlegging br skje allerede i registreringstidspunktet. Vi kan ikke gamble med borgernes liv ved ignorere de store traumaene mange flyktninger og asylskere har i bagasjen. Og har vi ikke nok ressurser, kompetanse og vilje til skaffe disse den hjelpen de trenger fra starten av, br det ikke tas inn flere. De som allerede er her br f den hjelpen de trenger s vi ikke ofrer vre ungdommers liv.

I dette innlegget nsker jeg som tidligere flyktning vise min store medflelse til familiene til disse ungdommene. Det er ingenting jeg kan si eller gjre som kan f deres ungdommer tilbake, men i denne forferdelige tiden skal de vite at vi er mange som tenker p dem. Deres smerte er nasjonens smerte, deres savn er nasjonens savn, og deres sorg kan ingen av oss sette oss inn i. Den er massiv og ubegripelig for resten av oss, men vi tenker p dere. 

Kjre sm mrkemenn. Deres tid er over

Kjre sm mrkemenn

Overskriften er muligens litt for dry for deres sre og inngrodde syn p kvinner, men det er ingenting sammenlignet med det deres oppfrsel bidrar til i andres hverdag. Offer? Tvert imot, men det ligger ikke i min natur sitte p tribunen og vre en passiv tilskuer til grov hets, og kvinnediskriminerende oppfrsel uten reaksjoner. Det er vel her den krigerske siden min kommer fram, og med tastatur inviterer jeg til debatt, men la hersketeknikker, personangrep og trusler ligge. Da er dere makteslse, sa du? Skrik hyere, det gjr nemlig alle som gr tomme for argumenter. Bruk ord som hore, husneger og bruk latterfjes emoji. Det garanterer dere noen likes fra medbrdre, og selvflelsen gjenopptas. Som familiens stolthet er dere jo vant til heve dere over oss kvinner, og f ros kun for vre fdt med penis.

Dette nedlatende middelalderske kvinnesynet er uholdbart. Spesielt i et av verdens mest vellykkede land, der kvinners frihet str sentralt og triumferer over det patriarkalske systemet dere er vant til. Der kvinner er halvparten s verdifull som menn, og der evnen til sette seg i kvinnens posisjon er nrt sagt fravrende. Kultur ser ut til vre flyttbar, og dessverre har ikke deres foreldre lykkes med internalisere den norske kulturen i dere. Selv som leger har dere et stygt syn p medmennesker og mister kontroll p sosiale medier. Hva da med den uten utdannelse, og mest sannsynlig uten dannelse ? Her har vi store integrerings utfordringer, og de blir ikke lst fr vi tar et oppgjr med svake, sm mrkemenn. vre utdannet med god jobb er ikke synonymt med vre integrert. Dere har bare vrt gode p utnytte godene. Her m det verdiassimilering til, og det vet dere. 

Skumle mektige kvinner, skremmer usikre menn

Det kan virke som at det mest provoserende for dere er sterke kvinner som pusher tilbake. Vi finner oss nemlig ikke i ta imot en slik ukultur deres mdre flyktet fra, og som dere ufrivillig dytter p oss dag etter dag. ta oppgjr med sm, svake mrke menn er ta et historisk slag for feminismen og likestilling, og mitt navn skal vre skrevet i den historien.

f motstand fra en kvinne er nok det mest deleggende for deres illusjon og lager brist i den langt internaliserte herskeroppdragelsen dere fikk. Men her i Norge gjr vi det litt annerledes, og her er gutter like mektige som jenter og jenter like mektige som gutter. En butikkansatt er like verdifull som en lege, og vi ser p verdien av mennesket og ikke lengden p utdannelsen. Derfor vil jeg aldri akseptere at slike svake sm menn som dere bruker status og tittel som maktmiddel for true andre til taushet. Det er en mentalitet som hrer hjemme i Islambad og ikke i norske byer.

Solidaritet

Til slutt vil jeg bare minne dere p hvor urimelig deres angrep p frie kvinner er. Deres hets har blitt mtt med sttte fra storsamfunnet. Deres forsk p undertrykke oss har blitt mtt med solidaritet fra storsamfunnet, og hvert eneste stygge ord har blitt erstattet med flere hundre sttteerklringer fra nordmenn. I realiteten ker dere nordmenns fremmedfrykt, og gjr oss til heltinner. Og i heltinneindustrien er det jammen godt se at etnisk norske menn fortsatt gr hnd i hnd med oss minoritetskvinner selv etter blitt ferdig med den kvinnekampen mange r tidligere. Aldri fr har jeg satt mer pris p den norske mannen, og jeg er for evig takknemlig for at de er s kamplystne p vre vegne. Den jobben burde mange flere minoritetsmenn gjort, men alt til sin tid. Den intoleransen mange av dere merker fra nordmenn kes i takt med antall eksponering i media, og jeg stiller meg gjerne foran i demonstrasjonen mot dere.

Prv dere ikke p en som er vant til sl inn en spiker med en slegge. Til det er dere bare ofre og hster ingen respekt hos meg. Og dere brdre som allerede gjr en iherdig jobb for sttte kvinnekampen. Deres solidaritet er ikke forgjeves.  

Til ungdommen

Til ungdommen

 

Etter et foredrag kommer det bort noen ungdommer bort til meg og den ene lurer p om jeg gr alene ut i gatene. Han lurer, fordi han har lest min kritikk rettet mot religion og ukultur innad innvandrermiljene og hets. I det jeg skal til svare kommer jeg p at jeg ogs har et ansvar for hvordan jeg beskriver realiteten for disse ungdommene og hva slags inntrykk de skal sitte med lenge etter at jeg har reiset hjem. Etter en kort stund forteller jeg han at jeg pleier g ute etter behov og nske, men at det uansett er lurt for meg ta noen forhndsregler. Naturligvis gr ungdommene inn for stille sprsml knyttet til sikkerhet og svaret blir nr sannheten, men ikke s nr at jeg skremmer bort ungdommen fra ytre seg.

I et annet foredrag lurer en ungdom p hvordan jeg takler hets. Igjen m jeg tenke meg om fr jeg skremmer bort ungdommen, men velger svare rlig. Jeg svarer at jeg tar igjen. Ikke med vold, ikke med samme mynt, men med saklige argumenter og mot. Det er nemlig uaktuelt for meg finne meg i trakassering uten ta til motmle. Det tror jeg gikk hjem hos ungdommene, de som vr framtid br jo vite at de har rett til vre i offentligheten, og at de ogs har rett til vre trygge.

Det minner meg p et tredje foredrag der ogs ungdommen er opptatt av hva slags liv jeg lever. Til det velger jeg svare rlig. Frihet er nemlig prioritert hos meg, men det har ikke kommet gratis, og det vil mest sannsynlig ikke komme gratis. Men det er bedre leve et helt liv etter egne premisser, enn leve under andres bestemmelser. Den frste er forbundet med suveren selvbestemmelse over eget liv, vre sin egen herre, men ogs leve i trd med egne verdier og nsker. Den siste er underkastelse, noe som betyr at du ikke lever ut ditt eget potensial. Du lever etter andres pipe, det kan g en liten stund, men ditt indre lys vil slukkes litt etter litt.

S hva kan en rebell som meg lre ungdommen? Br jeg i det hele tatt gi rd? Selv mener jeg at jeg ikke er i posisjon til verken lre bort noe eller gi rd. Men dersom noen nsker vite hvor jeg str i forhold til mange verdier og tanker svarer jeg med glede. Bak min trygghet, selvsikkerhet og mot er det mange voksne som er representert. Om det s er Synnve fra ungdomskolen som ga meg s mye ros at jeg forelsket meg i skrive tekster, eller lreren fra videregende som tente et lys foran i veien s jeg ble interessert i samfunnsutviklingen, eller mennene i min familie som har forsvart meg i flere saker da det hadde vrt lettere tie. S har jeg funnet orden i kaoset. Det har ogs vrt mange stttespillere gjennom tffe tider, og kloke stemmer som har hvisket motiverende ord. 

Det blir av og til, og kanskje ofte kaos, men enkelte av oss kjeder seg av et normalt liv. S til ungdommen vil jeg bare si. ikke g glipp av  ikke leve et liv du kan vre stolt av, om du s m gjre det alene s har du gjort det. vre prinsippfast, lojal og ha integritet kan skaffe dere mange skuffelser. Mange trkker over deg og tolker din lojalitet som dumhet, men det sier alt om dem og ingenting om deg. 

Den udugelige mannen- Og alle hans smerter

Det kan virke som at kvinner har monopol p det vre i nd. Jeg blir fortalt at fr i tiden ble kun kvinner spurt nr man forsket p partnervold. Alts var det kun kvinners fortellinger som dannet grunnlaget for samfunnets forstelse av vold. Med andre ord, vold mot menn eksisterte ikke i statistikken. Hvis du var mann som ble banket av kona, kjipt for deg. Slikt skulle ikke snakkes om. Muligens fordi de gamle rbare kvinneidealene sto i strid med realitetene som fant sted i hjemmene rundt om i landet. Moderne voldsforskning bekrefter langt p vei dette.

En artikkel fra forsking.no fra 2012 konkluderer med flgende: "Studier om voldsutsatte menn er relativt nytt i Norge" Det vises til utsagn fra forskere fra NKVTS (norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress) og en professor i kulturvitenskap. Begge kvinner. De understreker at det meste av arbeidet fortsatt gjenstr, med tanke p samfunnets kunnskap om vold mot menn. For 5 r siden gjensto alts det meste av arbeidet.

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-kriminalitet-samliv/2011/12/slatt-av-kona

 

Krisesenterloven kom frst i 2010, da ble ogs menn sikret tilgang til krisesenter. Hvor gikk menn som fikk bank av kona si fr denne loven kom?

 

Det virker som om gamle kjnnsforestillinger om menn ogs henger igjen, og at mannen forventes klare all motstand uten klage eller uttrykke smerte. Aller best er det tilsynelatende late som om fenomenet kvinnevold ikke eksisterer. Jeg har selv opplevd massive og aggressive motreaksjoner for aktualisere temaet, selv fra de stemmene i samfunnet som vanligvis fremstr som svrt opptatt av belyse sosial urett. Det har vrt bde passiv og aktiv motstand mot at jeg bruker ytringsfriheten min til belyse temaet. En fortielse jeg ikke har opplevd maken til. Hvis det er snakk om empati, er den slende selektiv.

Men hovedvekten av den moderne forskningen viser jo med ganske stor tydelighet at voldsutvelse skjer fra begge kanter. Men vi tyr oftere til bagatellisere vold mot menn samtidig som vi str p barrikadene for vold mot kvinner. Dette skjeve synet har forsking.no skrevet om i sin artikkel "Vold mot kvinner er tragedie - vold mot menn er komedie" fra 2015. https://forskning.no/2015/01/vold-mot-kvinner-er-en-tragedie-vold-mot-menn-er-komedie

Det paradoksale her er at krisesentrene stadig blir mteplass for voldsutsatte menn. Igjen spr jeg, Hvor gikk menn som fikk bank av kona si fr de fikk tilgang til krisesentre?

BUFDIR- Rapporten "den mannlige smerte" fra 2017 samler en rekke forekomstudier av partnervold fra de nordiske landene. Rapporten viser at andelen menn og kvinner som opplever mindre alvorlig fysisk vold er likt fordelt mellom kjnnene.  I all hovedsak tyder funnene p at menn og kvinner er jevnbyrdige p partnervold.

Rapportens nyeste forekomststudie fra Norge (Thoresen og Hjemdal, fra 2014) viser at 17,1 % av mennene oppga ha vrt utsatt alvorlig eller mindre alvorlig fysisk partnervold, mot 17,2 % av kvinnene.

For de som har opplevd kontrollerende adferd, er tallene 31,6 % av mennene, og 30,7 % av kvinnene. Mennene som er intervjuet informerer om at de har vrt utsatt for systematisk vold over flere r. Disse mennene forteller om at den psykiske volden de har opplevd kjennetegnes gjennom mange krenkelser, trusler og lovnader om direkte og indirekte sanksjoner, der barn kan bli brukt som maktmiddel.

Flere menn jeg har pratet med etter min VG-kronikk forteller om deleggelser av eiendom, samvrssabotasje og trakassering. En rekke krenkende ord rettet mot kropp og personlighet. Flere unnlater anmelde volden for skne barna. Noen i denne kategorien anmelder ikke av frykt for ikke bli trodd. Mange er redde for bli mistenkeliggjort eller latterliggjort. De passer jo ikke inn i den rollen som hjelpeapparatet har definert for voldsofre. S de holder ut og gjr det de tror partneren nsker for holde husfreden. BUFDIR-rapporten snakker om en latent trussel om sabotasje av foreldreskap og omsnuing av voldsforholdet, som et viktig argument flere av mennene bruker nr de forklarer hvorfor de ikke tok opp volden med familieterapeuter.

 

Enkelte menn med innvandrerbakgrunn er redde for bli marginalisert eller miste oppholdstillatelse. Deres syn p vold fra kvinner er ogs mer komplekst. Dette frer til at de sjeldnere sker hjelp. Rapporten oppgir at hele 59,1 % av mennene som hadde opplevd mindre alvorlig vold fra partner ALDRI hadde snakket med NOEN om voldshendelsene, mot 21,9 % av kvinnene (dette fra Thoresen og Hjemdal-studien). Det virker som om voldsutsatte menn risikerer alt for mye ved fortelle om det de blir utsatt for. De som har fulgt meg en stund, vet hva jeg selv har risikert ved ta opp temaet.

 

Noe av det viktigste BUFDIR-rapporten setter fokus p, er de sregne voldsformene som rammer menn. Omsnuing er nok det viktigste begrepet som rapporten tar opp. Kort fortalt er omsnuing fremstille seg selv som offer, for skjule egen voldsutvelse. Omsnuing er avhengig av gammeldagse kjnnsforestillinger for lykkes, og her stiller generelt menn mye svakere enn kvinner. Menn opplever rett og slett at deres kvinnelige partnere automatisk blir trodd, og ukritisk tildeles offerrolle uten sprsml. Omsnuing er et skjult vpen kvinner og noen menn bruker for f overtak over partneren eller eksen. De kvinnene som bruker denne metoden snur om hele situasjonen og forteller verden noe helt annet enn hva som virkelig har skjedd. Dette kan skje ubemerket fordi vi i samfunnet har definert kvinnen som mer utsatt, og legitimerer dermed vold mot menn. Selv ser jeg den store reaksjonen som kommer etter ha skrevet om vold mot menn. Trusler om massemobilisering, sinte telefoner, trakassering og utestengelse er noen av hersketeknikkene som er brukt mot meg og andre som vil belyse denne siden av saken.

 

Det har ogs blitt sagt av individer som definerer seg selv som feminister at de syns at mitt fokus p menn bagatelliserer kvinners utfordringer. Det er for meg uvirkelig vre en feminist og ha slike tanker. Feminismen for meg handler om likeverd, likestilling og like rettigheter. Dersom vi nekter menn retten til vre srbare, retten til vre ofre, og retten til fle seg krenket s har vi jo ikke likestilling. Vi tviholder heller p en permanent forestilling om at kvinner er den svake kjnn og menn er sterke. Disse forskrudde kjnnsrollene str sterkt i strid med den feminismen jeg str for.

Med alt dette i bakhodet, er det ikke vanskelig forestille seg det skjulte omfanget av vold mot menn. Satt p spissen, har vi et samfunn som oppfordrer menn til ikke ske hjelp, og som derav gir kvinner et slags lidelsesmonopol. Dette kan selvflgelig misbrukes som en slags blankofullmakt til voldsutvelse fra kvinner, da de automatisk blir sett som ofre.

Dersom menn uansett forhndsdmmes, finnes det f incentiver for bryte ut og ske hjelp. I dette ligger kanskje noe av forklaringen bak at 3 av 4 selvmord er menn. Kan man ikke f hjelp, holder man ut til man ikke holder ut lenger. Det m gis  lik sttte og hjelp til ALLE voldsutsatte, uansett kjnn, legning, etnisitet eller identitet. Selv om dette sannsynligvis vil falle tungt for brystet for alle de som er godt fornyde med de gammeldagse kjnnsforestillingene.   

 

Fra vre indoktrinert lite barn til religionkritisk voksen

ret er 1996, etter kort runde med familiegjenforening kom jeg endelig til Norge. Det var veldig stille i Norge i forhold til kaoset i mugadishu, nesten ingen snakket i munn p hverandre. De respekterte hverandre, og ventet p tur i ker, samtaler og i butikken. Nordmenn virket veldig tolerante, til og med naive. Enkelte voksne rundt meg snakket pent om hvordan de lurte systemet, og latterliggjr den dag i dag systemet som de anser som for lett og naiv. Nav, den delen av systemet mange Somaliere mestrer fr de kommer til riket, de vet hva de gjr, hvordan de gjr det og nr de skal gjre det, selv de ansatte mestrer ikke systemet like godt som enkelte Somaliere. I Norge var guttene respektfulle, de plystret ikke etter jentene, jentene gikk ut p gata med korte bukser og kjoler uten bli antastet. I Norge lo de mye, de hadde til og med et ord for dette. "Kose seg"

 Her kunne jeg faktisk trives, fordi individualisme sto hyt p prioriteringslisten, kollektivisme som jeg var vant med var forbeholdt innvandrere i Mugadishu, der var jeg ikke lenger. Det var ikke lenger klankultur rundt meg. Det passet jo ikke en selvtenkende og nysgjerrig individualist som meg, s jeg ble jo tiltrukket av den norske "egoismen" Jeg flte meg hjemme i Norge umiddelbart. 

Strmdal barneskole var flott, vi hadde fokus p samhold og inkludering. Vi hadde til og med en lrer fra Somalia som kunne lre oss morsml. Heldigvis var denne lreren sekulr og pen som person, s jeg slapp ytterligere indoktrinering slik jeg hadde fra koranskolen. Som forvrig var ledet av en analfabet med voldelige tendenser. En mann uten dannelse, utdannelse eller moral, som styrte timene med vold mot barna og vold mot vesten i sin undervisning. Vesten var fienden, islam var feilfri, og vi var islams soldater, soldater som lyttet blindt p sin verste leder, uten sprsml, uten refleksjon, bare lytt og handle deretter. Slik mange koranskoler fungerer i dag.

I Norge mtte jeg Sara, en av mine frste dager p skolen. Dette var min inngang til integrering, der Sara p inngangsporten til alt det jeg nyter i dag. Nemlig frihet, individualisme, selvrefleksjon og ytringsfrihet. Av Sara lrt jeg at gris var godt spise, foreldre kunne utfordres og til og med kjeftes litt p. Jenter hadde selvbestemmelse over egen kropp, og seksualitet var ikke noe skamme seg over. For den nysgjerrige, kunnskapstrste jenta var dette midt i blinken. Jeg ville vre norsk. Punktum. Jeg skulle bli norsk, fordi vre norsk var vre fri, selvstendig og rolig.  Jeg ville p skiturer, fjellturer, og feire jul. Jeg ville glede meg til julekalendere, pskefrokost, og 17 mai. Jeg ville vre russ, utagere som ungdom, og f venner av motsatt kjnn.

Tenrene kom, det gjorde problemene ogs, der identitetskrisen slo til p fult. Der skillen mellom meg og det somaliske miljet ble s stort, uholdbart stort, at jeg valgte full assimilering en periode. Det vil si at alt av kultur, religion og tilhrighet ble lagt bort for en periode. Jeg flte meg ikke vel i eget milj av flere grunner.

1) Vold mot barn er imot alt det jeg sto for og str for, den autoritre og voldsomme reaksjonen mot srbare individer er ogs i strid med menneskerettighetene. En pedagogisk tilnrming har mye bedre virkning over tid, men psykisk og fysisk vold setter sine spor.

2) Religion er noe privat, ikke noe som hindrer deg i arbeid, mte med andre og integrering i det samfunnet du har kommet til. Virkelig hrreisende se hvordan det norske samfunnet godtar og tilrettelegger for at noen ikke vil jobbe med gris, alkohol eller det motsatte kjnn. Jeg fatter ikke hvordan et helt samfunn kan vre s naive og mangle ryggrad, og bye seg for slike nsker. Dette er ofte religise krav, men Norge har frigjort seg fra religion. Hvorfor bye seg for en annen religion?

3) Jeg ble introdusert for filosofi og det endret nok mitt syn p religion, tro det utfordret den indoktrinerte hjernen min. GUD ER DD, er en av de frste filosofiske setningene jeg husker fra min ungdomstid, og det satt sine spor.

Fredrich Nietzsche pnet p mange mter opp en lukket del av hjernen min, og Socrates pnet den andre delen. Hvordan skulle jeg n tro p eventyr om jomfrufdsler, helvete og himmelen, straff og evig brann p kroppen? Dette fltes haram lese, men samtidig som det fltes godt og vondt, til og med befriende, men mest av alt, jeg hadde lysten til vite mer, fordi i motsetning til religion, s var det svar i filosofien. Disse svarene kom av filosofere, reflektere og grave etter rasjonelle svar. For meg var det ikke noe srlig rasjonelle svar i religion. Men det var trst og samhold.

Filosofien og vitenskapen sier jo sitt, GUD ER DD. Gud dde med fremveksten av sekulrismen, Gud dde med kunnskap, Gud dde med vitenskap, Gud dde med individualisme. Og der sto jeg alene med store tanker, 17 r gammel, og selverklrt filosof, uten noen filosofer i nrheten, og alene med disse store tankene om frihet. Og skam, skammen over ikke kunne vre en rbar jente, en religis og lydig jente sneik seg inn p. Jeg var en vantro, jeg vanret familien min, jeg skuffet miljet, men viktigst av alt. Jeg har snudd ryggen til den allmektige Allah, hva skal det bli av meg n? Jeg kommer til brenne i helvete. Uten tvil.

S jeg bestemte meg for prve religion igjen, det var for ensomt vre en frittenkende individualist, men det gikk ikke s bra, mine tanker og betraktninger ble stemplet som blasfemiske, og jeg sto utenfor ringen igjen. Der jeg egentlig hrer hjemme, der jeg trives veldig godt i dag, egentlig er jeg svrt takknemlig for alle koranlrere som kastet meg ut av koranskolen for stille blasfemiske sprsml som ?Er Gud dame eller mann?? Hvorfor er homofili ulovlig i islam? Kan to menn kysse? De nektet meg svar men de gjorde meg trygg p en ting, og det er en fritenker nd som meg ikke kan vre i et kollektivistisk og religist milj. Vi blir kvalt, vi blir blottet for kreativitet, frihet m vi ha, for kunne tenke og reflektere. 

Yte for nyte

Rasisme stemplet har haglet, det samme har beskyldningene om blasfemi, rasismestemplet er vel ikke helt ufortjent, hvis vi skal g ut ifra kriteriene for stemple andre som rasist, nazist og hyreekstremist.. Mulige forklaringer kan vre at jeg har holdninger og meninger som strider mot snillismen og blind tro p multikulturalismen. Det har sine ulemper, og det ser vi uten tvil nr reportasjer om resvold, kulturrehabilitering, voldtekter av yngre barn, arrangert ekteskap, sterk sosial kontroll og reskultur.  Skolene p Stovner der gitter og vakter er normalt syn, ungdommene som vandrer rundt p tyen uten ml og mening. I en artikkel  leste jeg at 30% av de som mottar sosialhjelp var innvandrere. En annen artikkel Aftenposten publiserte leste jeg at 60% av barna som bor p Grnland  lever i fattigdom. Fersk rapport slr fast dette. ppeke dette er i mange tilfeller nok til bli kalt rasist, og mange vegrer seg for ppeke helt penbare utfordringer knyttet til bydeler der innvandrere dominerer. 

Det er ogs mange som forsker jukse seg til ufr eller sykmelding, ogs har vi de som er p trygdesvindel ruten, hva s med de som jukser til seg sosialstnad? Integreringen av innvandrere med somalisk bakgrunn har mislykkes p mange omrder, men det er fortsatt hp, og jeg hper at regjeringen lrer av sitt naboland. Jeg ser fra mitt realistiske ststed hva vi har foran oss, fra mitt perspektiv er det et kende problem med ukontrollert innvandring uten noen konkrete krav og forventninger, men det er jo ikke snilt si slikt, s rasist er ditt navn ok, Shurika?

Det er overhodet ikke riktig at jeg fronter en farlig assimileringsideologi slik en ung mann psto. Det er heller ikke riktig at jeg vil frata mennesker retten til tro. Du m gjerne tro p tannfeen, julenissen eller en jomfrufdsel. Men nr det gjelder delta i storsamfunnet br alle vre nytrale. Kampen om gjre hijaben feministisk, fri og moteriktig har irritert meg lenge. Kampen om lage seg sm parallellsamfunn har irritert meg enda mer. Jeg str for en ide og tanke, der religion ikke skal praktiseres i det offentlige rom.

Jeg str for en ide og tanke der det faktisk M til delvis eller helt assimilering av enkelte. Kontrastene mellom en svrt religis somalisk dame og det norske samfunnet er veldig stor. Her m det en del til fr hun bde blir integrert og bidrar til samfunnet. Jeg ser ingen poeng i sttte moskeer med penger, heller ikke synagoger, buddhistiske templer eller kirker. Folk m tro p det de vil, men det skal de alts betale for selv. Jeg setter ogs stor pris p det sekulre samfunnet vi bor i og nsker ikke at det skal endres p noe mte. 

Jeg er kvinne, fdt fri

Jeg er kvinne og jeg er fdt fri, ingen religise eller kulturelle stempler ved ankomst fra min mors mage. Likevel blir jeg og andre gjennom hele livet fortalt hvordan vi skal leve og hva som er riktig. I normal forstand er ikke dette oppsiktsvekkende fordi vi mennesker er avhengig av bli korrigert, veiledet og sosialisert slik at vi kan leve et normalt liv.

Intet samfunn kan overleve uten sosial kontroll og dette trenger vi for ikke falle fra hverandre som samfunn. I mange tilfeller havner vi ogs i et omrde som heter sosial konformitet i frykt for bli avvist eller falle utenfor felleskapet. Dette trenger vi til en viss grad for pvirke hverandres handlinger, holdninger og fellesverdier. Ofte er grunnen til konformitet frykt for avvisning der vi rett og slett tilpasser oss istedenfor bli avvist. Det er jo en stor innebygd frykt. ikke passe inn i felleskapet, mens en stor nske er f plass i felleskapet og bli akseptert. Det er her min strste utvikling som menneske har skjedd, der jeg har lagt mitt behov for bli akseptert av miljet til side, og holder n fokus p kampen mot sosialkontroll.

Sosial kontroll vil si i et sosiologisk perspektiv at du blir utsatt for styring, makt, innflytelse, indoktrinering og manipulering.

Den formen for kontroll jeg snakker om er langt mer omfattende og den dukker opp p alle omrder i livet. Dette blir ogs s forankret i vrt liv at hvert eneste valg blir tatt for felleskapets beste. Hvem er dette viktige felleskapet ? Jo, de er familien, naboene, miljet svigerfamilien og alle andre som kan bli berrt av din re. For din re, den er familiens re og den m ikke under noen omstendigheter bringe familien skam. Til og med skam som ikke er din, som overgrep der du er 100% uskyldig. Hvem er det du tror at du er som gr rundt og frister menn med din utseende og vremte ? Dekk deg til kvinne, disse stakkars mennene klarer ikke beherske seg selv nr du lar hret slenge rundt slik. SKAM DEG

Og til deg som gr rundt og tror hun kan gifte seg med hvem hun vil. Vet du ikke at din far, onkel, bror og til og med nabo vet bedre enn deg nr det kommer til valg av partner ? Og kom ikke her si at du er lesbisk eller homofil. Med religion som unnskyldning skal vi n diskriminere deg, hne deg og frata deg dine grunnleggende rettigheter. Det at vi bor i et sekulrt land har ingenting si, vi fr lov til holde p uten noe form for sanksjoner og det er det vi har tenkt til gjre!

Denne kontrollen kjennetegnes av gjentagende hn, voldstrusler, utestengelse, sladder, bebreidelser og psykisk vold. Med andre ord, det krever enormt mye st i slike situasjoner samtidig som du forsker integrere deg i det samfunnet du lever i som med all sin rett ogs har sine forventninger til deg.

For redusere dette, s trenger vi hjelp til faktisk se problemet. Vi trenger ikke flere som velger grave hodet ned i sanden for late som ingenting. Ei heller de som er s redde for rasismestemplet at de velger ikke bry seg. Det er jo forstelig at noen er redde for dette stemplet, det blir jo flittig brukt nr bedre argumenter uteblir eller nr noen kommer altfor nr sannheten. Du er verken rasist eller islamhater hvis du nsker at de som kommer hit skal integreres.

Det er deres oppgave integrere seg i det samfunnet de har kommet til, og ikke det samfunnet. Det finnes garantert flere lsninger p dette, men et av dem kan vre sette krav til de som kommer hit. Ordentlig og god opplring i norske verdier og hva det vil si leve i fritt demokratisk land der vi er opptatt av enkeltindividet og dets rettigheter framfor det kollektive hensynet

 

Feminist som faen ( Frst publisert i klassekampen 08.03.2017)

Denne teksten har jeg sendt og publisert i klassekampen 08.03.2017

Feminist som faen

Som barn og ungdom i Norge fikk jeg ofte hre at gutter var to ganger s verdifulle som jenter og ved for eksempel fordeling av arv fikk jenta automatisk halvparten. Store avgjrelser mtte tas av ekte mannfolk, og ikke av svake kvinner og skulle en kvinne frst ta avgjrelse s mtte hun f assistanse av sin bror, mann, far, onkel og til og med fetter eller en fremmed. Dette var s langt unna de observasjonene jeg hadde gjort meg i barndommen i Somalia da bestemor var dronningen, og en viktig figur lytte til og verst p hierkiet. Mamma var den vi gikk til for f rd, den som visste alt og den sterke figuren som kunne fjerne all smerte. Jeg gledet meg til bli stor og mektig og ta over verden med all den selvtilliten og kunnskapen jeg fikk av de to dronningene i mitt liv.

Alle historiene jeg fikk servert var om brdre og sstre som lekte sammen i harmoni uten noe form for undertrykkelse av jenter der min mor klatret like hyt som sine brdre og var med p rampestrekene. Jeg fikk nok en feminist vennlig oppdragelse helt ubevisst og det kan vre forklaringen p hvorfor det var s vanskelig for meg innrette meg etter en verden der jeg skulle spise restene etter en mann eller sitte hjemme og la meg bli forsrget mens jeg poppet ut unger.  

Alt dette ble endret med krigen og introduksjon av en helt annen kultur som jeg ser i dag blir verre og verre og den har s klart mange tatt med seg til vesten. Den kontrollen jenter opplever, der menn og andre viktige personer fysisk og psykisk fjerner deres frihet er helt uholdbar vre vitne til. Mte med Norge var preget av at menn og kvinner satt p forskjellige avdelinger ved forsamlinger og kvinner var uten tvil den svake kjnn.

Det er ikke helt uvanlig at ved begravelser eller andre arrangementer sitter jenter og kvinner p lite trangt kjkken og deler den maten som ikke skal ut til mennene som sitter ute i stuen og blir servert p en slvfat. Det er heller ikke uvanlig at kvinnen sitter bakerst i bilen og hvilken som helst mann sitter foran for illustrere at plassen hennes er alltid bakerst

Sm gutter sitter foran sine mdre fordi de er mer verdt enn den kvinnen som har fdt dem? Disse situasjonene og opplevelsene gir sterk budskap til jenter i alle aldre og det lrte dem etter hvert godta den kjnnsforskjellen og heller vre imot feminismen som en trussel mot den tradisjonelle rollen som de anser som en tryggbane. Denne indoktrineringen varte en god stund hos meg og jeg har i mange r kjempet mot skjellsordet feminisme.

I dag er ikke ordet feminisme et skjellsord for meg men frihet, like muligheter og kontroll over eget liv, kontroll over egen kropp, avgjrelser og uendelige muligheter. Som mor til tre gutter forplikter jeg meg selv til oppdra dem som likeverdige feminister som til enhver tid verner om feminismen og kjemper mot undertrykkelse av kvinner og jenter.

Helt til slutt vil jeg utfordre Solberg, Listhaug og co til bevise at de bryr seg om likestillingen og hjelpe minoritetsjenter til rive seg ls fra denne umenneskelige behandlingen. Hvis dere mener at jenter og gutter er like mye verdt s m dere ta til motmle og gjre noe med de mange moskeer som praktiserer denne kjnnsfordelingen og alt negative den bringer med seg. P den mten blir skillen mellom dem og oss enda mindre og ordet likestilling blir en del av hverdagen til disse jentene og ikke bare noe som er forbeholdt de frie heldige jentene i vesten.

Les mer i arkivet Juli 2018 Mai 2018 April 2018