Fra vre indoktrinert lite barn til religionkritisk voksen

ret er 1996, etter kort runde med familiegjenforening kom jeg endelig til Norge. Det var veldig stille i Norge i forhold til kaoset i mugadishu, nesten ingen snakket i munn p hverandre. De respekterte hverandre, og ventet p tur i ker, samtaler og i butikken. Nordmenn virket veldig tolerante, til og med naive. Enkelte voksne rundt meg snakket pent om hvordan de lurte systemet, og latterliggjr den dag i dag systemet som de anser som for lett og naiv. Nav, den delen av systemet mange Somaliere mestrer fr de kommer til riket, de vet hva de gjr, hvordan de gjr det og nr de skal gjre det, selv de ansatte mestrer ikke systemet like godt som enkelte Somaliere. I Norge var guttene respektfulle, de plystret ikke etter jentene, jentene gikk ut p gata med korte bukser og kjoler uten bli antastet. I Norge lo de mye, de hadde til og med et ord for dette. "Kose seg"

 Her kunne jeg faktisk trives, fordi individualisme sto hyt p prioriteringslisten, kollektivisme som jeg var vant med var forbeholdt innvandrere i Mugadishu, der var jeg ikke lenger. Det var ikke lenger klankultur rundt meg. Det passet jo ikke en selvtenkende og nysgjerrig individualist som meg, s jeg ble jo tiltrukket av den norske "egoismen" Jeg flte meg hjemme i Norge umiddelbart. 

Strmdal barneskole var flott, vi hadde fokus p samhold og inkludering. Vi hadde til og med en lrer fra Somalia som kunne lre oss morsml. Heldigvis var denne lreren sekulr og pen som person, s jeg slapp ytterligere indoktrinering slik jeg hadde fra koranskolen. Som forvrig var ledet av en analfabet med voldelige tendenser. En mann uten dannelse, utdannelse eller moral, som styrte timene med vold mot barna og vold mot vesten i sin undervisning. Vesten var fienden, islam var feilfri, og vi var islams soldater, soldater som lyttet blindt p sin verste leder, uten sprsml, uten refleksjon, bare lytt og handle deretter. Slik mange koranskoler fungerer i dag.

I Norge mtte jeg Sara, en av mine frste dager p skolen. Dette var min inngang til integrering, der Sara p inngangsporten til alt det jeg nyter i dag. Nemlig frihet, individualisme, selvrefleksjon og ytringsfrihet. Av Sara lrt jeg at gris var godt spise, foreldre kunne utfordres og til og med kjeftes litt p. Jenter hadde selvbestemmelse over egen kropp, og seksualitet var ikke noe skamme seg over. For den nysgjerrige, kunnskapstrste jenta var dette midt i blinken. Jeg ville vre norsk. Punktum. Jeg skulle bli norsk, fordi vre norsk var vre fri, selvstendig og rolig.  Jeg ville p skiturer, fjellturer, og feire jul. Jeg ville glede meg til julekalendere, pskefrokost, og 17 mai. Jeg ville vre russ, utagere som ungdom, og f venner av motsatt kjnn.

Tenrene kom, det gjorde problemene ogs, der identitetskrisen slo til p fult. Der skillen mellom meg og det somaliske miljet ble s stort, uholdbart stort, at jeg valgte full assimilering en periode. Det vil si at alt av kultur, religion og tilhrighet ble lagt bort for en periode. Jeg flte meg ikke vel i eget milj av flere grunner.

1) Vold mot barn er imot alt det jeg sto for og str for, den autoritre og voldsomme reaksjonen mot srbare individer er ogs i strid med menneskerettighetene. En pedagogisk tilnrming har mye bedre virkning over tid, men psykisk og fysisk vold setter sine spor.

2) Religion er noe privat, ikke noe som hindrer deg i arbeid, mte med andre og integrering i det samfunnet du har kommet til. Virkelig hrreisende se hvordan det norske samfunnet godtar og tilrettelegger for at noen ikke vil jobbe med gris, alkohol eller det motsatte kjnn. Jeg fatter ikke hvordan et helt samfunn kan vre s naive og mangle ryggrad, og bye seg for slike nsker. Dette er ofte religise krav, men Norge har frigjort seg fra religion. Hvorfor bye seg for en annen religion?

3) Jeg ble introdusert for filosofi og det endret nok mitt syn p religion, tro det utfordret den indoktrinerte hjernen min. GUD ER DD, er en av de frste filosofiske setningene jeg husker fra min ungdomstid, og det satt sine spor.

Fredrich Nietzsche pnet p mange mter opp en lukket del av hjernen min, og Socrates pnet den andre delen. Hvordan skulle jeg n tro p eventyr om jomfrufdsler, helvete og himmelen, straff og evig brann p kroppen? Dette fltes haram lese, men samtidig som det fltes godt og vondt, til og med befriende, men mest av alt, jeg hadde lysten til vite mer, fordi i motsetning til religion, s var det svar i filosofien. Disse svarene kom av filosofere, reflektere og grave etter rasjonelle svar. For meg var det ikke noe srlig rasjonelle svar i religion. Men det var trst og samhold.

Filosofien og vitenskapen sier jo sitt, GUD ER DD. Gud dde med fremveksten av sekulrismen, Gud dde med kunnskap, Gud dde med vitenskap, Gud dde med individualisme. Og der sto jeg alene med store tanker, 17 r gammel, og selverklrt filosof, uten noen filosofer i nrheten, og alene med disse store tankene om frihet. Og skam, skammen over ikke kunne vre en rbar jente, en religis og lydig jente sneik seg inn p. Jeg var en vantro, jeg vanret familien min, jeg skuffet miljet, men viktigst av alt. Jeg har snudd ryggen til den allmektige Allah, hva skal det bli av meg n? Jeg kommer til brenne i helvete. Uten tvil.

S jeg bestemte meg for prve religion igjen, det var for ensomt vre en frittenkende individualist, men det gikk ikke s bra, mine tanker og betraktninger ble stemplet som blasfemiske, og jeg sto utenfor ringen igjen. Der jeg egentlig hrer hjemme, der jeg trives veldig godt i dag, egentlig er jeg svrt takknemlig for alle koranlrere som kastet meg ut av koranskolen for stille blasfemiske sprsml som ?Er Gud dame eller mann?? Hvorfor er homofili ulovlig i islam? Kan to menn kysse? De nektet meg svar men de gjorde meg trygg p en ting, og det er en fritenker nd som meg ikke kan vre i et kollektivistisk og religist milj. Vi blir kvalt, vi blir blottet for kreativitet, frihet m vi ha, for kunne tenke og reflektere. 

Yte for nyte

Rasisme stemplet har haglet, det samme har beskyldningene om blasfemi, rasismestemplet er vel ikke helt ufortjent, hvis vi skal g ut ifra kriteriene for stemple andre som rasist, nazist og hyreekstremist.. Mulige forklaringer kan vre at jeg har holdninger og meninger som strider mot snillismen og blind tro p multikulturalismen. Det har sine ulemper, og det ser vi uten tvil nr reportasjer om resvold, kulturrehabilitering, voldtekter av yngre barn, arrangert ekteskap, sterk sosial kontroll og reskultur.  Skolene p Stovner der gitter og vakter er normalt syn, ungdommene som vandrer rundt p tyen uten ml og mening. I en artikkel  leste jeg at 30% av de som mottar sosialhjelp var innvandrere. En annen artikkel Aftenposten publiserte leste jeg at 60% av barna som bor p Grnland  lever i fattigdom. Fersk rapport slr fast dette. ppeke dette er i mange tilfeller nok til bli kalt rasist, og mange vegrer seg for ppeke helt penbare utfordringer knyttet til bydeler der innvandrere dominerer. 

Det er ogs mange som forsker jukse seg til ufr eller sykmelding, ogs har vi de som er p trygdesvindel ruten, hva s med de som jukser til seg sosialstnad? Integreringen av innvandrere med somalisk bakgrunn har mislykkes p mange omrder, men det er fortsatt hp, og jeg hper at regjeringen lrer av sitt naboland. Jeg ser fra mitt realistiske ststed hva vi har foran oss, fra mitt perspektiv er det et kende problem med ukontrollert innvandring uten noen konkrete krav og forventninger, men det er jo ikke snilt si slikt, s rasist er ditt navn ok, Shurika?

Det er overhodet ikke riktig at jeg fronter en farlig assimileringsideologi slik en ung mann psto. Det er heller ikke riktig at jeg vil frata mennesker retten til tro. Du m gjerne tro p tannfeen, julenissen eller en jomfrufdsel. Men nr det gjelder delta i storsamfunnet br alle vre nytrale. Kampen om gjre hijaben feministisk, fri og moteriktig har irritert meg lenge. Kampen om lage seg sm parallellsamfunn har irritert meg enda mer. Jeg str for en ide og tanke, der religion ikke skal praktiseres i det offentlige rom.

Jeg str for en ide og tanke der det faktisk M til delvis eller helt assimilering av enkelte. Kontrastene mellom en svrt religis somalisk dame og det norske samfunnet er veldig stor. Her m det en del til fr hun bde blir integrert og bidrar til samfunnet. Jeg ser ingen poeng i sttte moskeer med penger, heller ikke synagoger, buddhistiske templer eller kirker. Folk m tro p det de vil, men det skal de alts betale for selv. Jeg setter ogs stor pris p det sekulre samfunnet vi bor i og nsker ikke at det skal endres p noe mte.